Planet Skolelinux

Third beta version of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze

2012-02-04T12:25:00+00:00

I am happy to announce that finally we managed today to wrap up and publish the third beta version of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze. If you want to test a LDAP backed Kerberos server with out of the box PXE configuration for running diskless machines and installing new machines, check it out. If you need a software solution for your school, check it out too. The full announcement is available on the project announcement list.

I am very happy to report these changes and improvements since beta2 (there are more, see announcement for full list):

It is now possible to change the pre-configured IP subnet from 10.0.0.0/8 to something else by using the subnet-change tool after the installation.
Too full partitions are now automatically extended on the Main Server, based on the rules specified in /etc/fsautoresizetab.
The CUPS queues are now automatically flushed every night, and all disabled queues are restarted every hour. This should cut down on the amount of manual administration needed for printers.
The set of initial users have been changed. Now a personal user for the local system administrator is created during installation instead of the previously created localadmin and super-admin users, and this user is granted administrative privileges using group membership. This reduces the number of passwords one need to keep up to date on the system.

The new main server seem to work so well that I am testing it as my private DNS/LDAP/Kerberos/PXE/LTSP server at home. I will use it look for issues we could fix to polish Debian Edu even further before the final Squeeze release is published.

Next weekend the project organise a developer gathering in Oslo. We will continue the work on the Squeeze version, and start initial planning for the Wheezy version. Perhaps I will see you there?

Handling non-free firmware in Debian Edu/Squeeze

2012-01-27T22:30:00+00:00

With some computer hardware, one need non-free firmware blobs. This is the sad fact of todays computers. In the next version of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze, we provide several scripts and modifications to make firmware blobs easier to handle. The common use case I run into is a laptop with a wireless network card requiring non-free firmware to work, but there are other use cases as well.

First and foremost, Debian Edu provide ISO images for DVD and CD with all firmware packages in the Debian sections main and non-free included, to ensure debian-installer find and can install all of them during installation. This take care firmware for network devices used by the installer when installing from from local media. But for example multimedia devices are not activated in the installer and are not taken care of by this.

For non-network devices, we provide the script /usr/share/debian-edu-config/tools/auto-addfirmware which search through the dmesg output for drivers requesting extra firmware. The firmware file name is looked up in the Contents-ARCH.gz file available in the package repository, and the packages providing the requested firmware file(s) is installed. I have proposed to do something similar in debian-installer (BTS report #655507), to allow PXE installs of Debian to handle firmware installation better. Run the script as root from the command line to fetch and install the needed firmware packages.

Debian Edu provide PXE installation of Debian out of the box, and because some machines need firmware to get their network cards working, the installation initrd some times need extra firmware included to be able to install at all. To fill the PXE installation initrd with extra firmware, the /usr/share/debian-edu-config/tools/pxe-addfirmware script is provided. Again, just run it as root on the command line to fill the PXE initrd with firmware packages.

Last, some LTSP clients might also need firmware to get their network cards working. For this, /usr/share/debian-edu-config/tools/ltsp-addfirmware is provided to update the LTSP initrd with firmware blobs. It is used the same way as the other firmware related tools.

At the moment, we do not run any of these during installation. We do not know if this is acceptable for the local administrator to use non-free software, and it is their choice.

We plan to release beta3 this weekend. You might want to give it a try.

Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze

2012-01-26T19:00:00+00:00

For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for neste utgave av Skolelinux (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.

Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)

Se oversetterstatistikk for debian installer for detaljert status. Jeg har tipset epostlisten for samiskoversettelser, men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.

Setting up a new school with Debian Edu/Squeeze

2012-01-25T20:00:00+00:00

The next version of Debian Edu / Skolelinux will include a new tool sitesummary2ldapdhcp, which can be used to quickly set up all the computers in a school without much manual labour. Here is a short summary on how to use it to set up a new school.

First, install a combined Main Server and Thin Client Server as the central server in the network. Next, PXE boot all the client machines as thin clients and wait 5 minutes after the last client booted to allow the clients to report their existence to the central server. When this is done, log on to the central server and run sitesummary2ldapdhcp -a in the konsole to use the collected information to generate system objects in LDAP. The output will look similar to this:

% sitesummary2ldapdhcp -a
info: Updating machine tjener.intern [10.0.2.2] id ether-00:01:02:03:04:05.
info: Create GOsa machine for auto-mac-00-01-02-03-04-06 [10.0.16.20] id ether-00:01:02:03:04:06.

Enter password if you want to activate these changes, and ^c to abort.

Connecting to LDAP as cn=admin,ou=ldap-access,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
enter password: *******
%

After providing the LDAP administrative password (the same as the root password set during installation), the LDAP database will be populated with system objects for each PXE booted machine with automatically generated names. The final step to set up the school is then to log into GOsa, the web based user, group and system administration system to change system names, add systems to the correct host groups and finally enable DHCP and DNS for the systems. All clients that should be used as diskless workstations should be added to the workstation-hosts group. After this is done, all computers can be booted again via PXE and get their assigned names and group based configuration automatically.

We plan to release beta3 with the updated version of this feature enabled this weekend. You might want to give it a try.

Update 2012-01-28: When calling sitesummary2ldapdhcp to add new hosts, one need to add the option -a. I forgot to mention this in my original text, and have added it to the text now.

Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken

2012-01-18T13:30:00+00:00

I serien med intervjuer av folk i Skolelinux-miljøet, har jeg nå lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen, men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med mange års erfaring i bruk av Skolelinux.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i Nord-Odal. I dag er jeg IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med Hedmark-IKT for best mulig tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Kommunen satset på Skolelinux i 2004. Jeg var ikke med i beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når dette ble levert.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.

Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i 2004. Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider med flash o.l. Det er fullt forståelig.

Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne legge inn FreeMind, et tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen som nettopp var satt i drift, klart til bruk.

Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett nå.

Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for oss.

Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.

Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke på hvilket OS man bruker.

For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri programvare". For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre begreper enn "fri" i forhold til programmer. De fleste skiller nok ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke hjemme.

Changing the default Iceweasel start page in Debian Edu/Squeeze

2012-01-10T14:30:00+00:00

In the Squeeze version of Debian Edu / Skolelinux soon to be released, users of the system will get their default browser start page set from LDAP, allowing the system administrator to point all users to the school web page by updating one setting in LDAP. In addition to setting the default start page when a machine boots, users are shown the same page as a welcome page when they log in for the first time.

The LDAP object dc=skole,dc=skolelinux,dc=no have an attribute labeledURI with "http://www/ LDAP for Debian Edu/Skolelinux" as the default content. By changing this value to another URL, all users get to see the page behind this new URL.

An easy way to update it is by using the ldapvi tool. It can be called as "ldapvi -ZD '(cn=admin)'' to update LDAP with the new setting.

We have written the code to adjust the default start page and show the welcome page, and I wonder if there is an easier way to do this from within Iceweasel instead.

Second beta version of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze

2012-01-07T21:50:00+00:00

I am happy to announce that today we managed to wrap up and publish the second beta version of Debian Edu / Skolelinux. If you want to test a LDAP backed Kerberos server with out of the box PXE configuration for running diskless machines and installing new machines, check it out. If you need a software solution for your school, check it out too. The full announcement is available on the project announcement list.

Fixing an hanging debian installer for Debian Edu

2012-01-03T10:25:00+00:00

During christmas, I have been working getting the next version of Debian Edu / Skolelinux ready for release. The initial problem I looked at was particularly interesting.

The installer would hang at the end when it was doing it post-installation configuration, and whatevery I did to try to find the cause and fix it always worked while I tested it, but never when I integrated it into the installer and ran the installation from scratch. I would try to restart processes, close file descriptors, remove or create files, and the installer would always unblock and wrap up its tasks.

Eventually the cause was found. The kernel was simply running out of entropy, causing the Kerberos setup to hang waiting for more. Pressing keys was adding entropy to the kernel, and thus all my tries to fix the problem worked not because what I was typing to fix it, but because I was typing.

The fix I implemented was to add a background process looking at the level of entropy in the kernel (by checking /proc/sys/kernel/random/entropy_avail), and if it was too small, the installer will flush the kernel file buffers and do 'find /' to generate some disk IO. Disk IO generate entropy in the kernel, and is one of the few things that can be initated from within the system to generate entropy.

The fix is in beta1 of the Debian Edu/Squeeze version, and we welcome more testers and developers. We plan to release beta2 this weekend.

Skolelinux-intervju: Peter Hansteen

2011-12-11T22:10:00+00:00

Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte personer. Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i FRISK, og en mann som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et par Skolelinux-utviklersamlinger her.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter og foreldre.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache, for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med på http://bsdly.blogspot.com.

Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt via en slik for å få oppdateringene sine.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)

Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig 'brukervennlige' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.

Automatically upgrading server firmware on Dell PowerEdge

2011-11-21T11:00:00+00:00

At work we have heaps of servers. I believe the total count is around 1000 at the moment. To be able to get help from the vendors when something go wrong, we want to keep the firmware on the servers up to date. If the firmware isn't the latest and greatest, the vendors typically refuse to start debugging any problems until the firmware is upgraded. So before every reboot, we want to upgrade the firmware, and we would really like everyone handling servers at the university to do this themselves when they plan to reboot a machine. For that to happen we at the unix server admin group need to provide the tools to do so.

To make firmware upgrading easier, I am working on a script to fetch and install the latest firmware for the servers we got. Most of our hardware are from Dell and HP, so I have focused on these servers so far. This blog post is about the Dell part.

On the Dell FTP site I was lucky enough to find an XML file with firmware information for all 11th generation servers, listing which firmware should be used on a given model and where on the FTP site I can find it. Using a simple perl XML parser I can then download the shell scripts Dell provides to do firmware upgrades from within Linux and reboot when all the firmware is primed and ready to be activated on the first reboot.

This is the Dell related fragment of the perl code I am working on. Are there anyone working on similar tools for firmware upgrading all servers at a site? Please get in touch and lets share resources.

#!/usr/bin/perl
use strict;
use warnings;
use File::Temp qw(tempdir);
BEGIN {
    # Install needed RHEL packages if missing
    my %rhelmodules = (
        'XML::Simple' => 'perl-XML-Simple',
        );
    for my $module (keys %rhelmodules) {
        eval "use $module;";
        if ($@) {
            my $pkg = $rhelmodules{$module};
            system("yum install -y $pkg");
            eval "use $module;";
        }
    }
}
my $errorsto = 'pere@hungry.com';

upgrade_dell();

exit 0;

sub run_firmware_script {
    my ($opts, $script) = @_;
    unless ($script) {
        print STDERR "fail: missing script name\n";
        exit 1
    }
    print STDERR "Running $script\n\n";

    if (0 == system("sh $script $opts")) { # FIXME correct exit code handling
        print STDERR "success: firmware script ran succcessfully\n";
    } else {
        print STDERR "fail: firmware script returned error\n";
    }
}

sub run_firmware_scripts {
    my ($opts, @dirs) = @_;
    # Run firmware packages
    for my $dir (@dirs) {
        print STDERR "info: Running scripts in $dir\n";
        opendir(my $dh, $dir) or die "Unable to open directory $dir: $!";
        while (my $s = readdir $dh) {
            next if $s =~ m/^\.\.?/;
            run_firmware_script($opts, "$dir/$s");
        }
        closedir $dh;
    }
}

sub download {
    my $url = shift;
    print STDERR "info: Downloading $url\n";
    system("wget --quiet \"$url\"");
}

sub upgrade_dell {
    my @dirs;
    my $product = `dmidecode -s system-product-name`;
    chomp $product;

    if ($product =~ m/PowerEdge/) {

        # on RHEL, these pacakges are needed by the firwmare upgrade scripts
        system('yum install -y compat-libstdc++-33.i686 libstdc++.i686 libxml2.i686 procmail');

        my $tmpdir = tempdir(
            CLEANUP => 1
            );
        chdir($tmpdir);
        fetch_dell_fw('catalog/Catalog.xml.gz');
        system('gunzip Catalog.xml.gz');
        my @paths = fetch_dell_fw_list('Catalog.xml');
        # -q is quiet, disabling interactivity and reducing console output
        my $fwopts = "-q";
        if (@paths) {
            for my $url (@paths) {
                fetch_dell_fw($url);
            }
            run_firmware_scripts($fwopts, $tmpdir);
        } else {
            print STDERR "error: Unsupported Dell model '$product'.\n";
            print STDERR "error: Please report to $errorsto.\n";
        }
        chdir('/');
    } else {
        print STDERR "error: Unsupported Dell model '$product'.\n";
        print STDERR "error: Please report to $errorsto.\n";
    }
}

sub fetch_dell_fw {
    my $path = shift;
    my $url = "ftp://ftp.us.dell.com/$path";
    download($url);
}

# Using ftp://ftp.us.dell.com/catalog/Catalog.xml.gz, figure out which
# firmware packages to download from Dell.  Only work for Linux
# machines and 11th generation Dell servers.
sub fetch_dell_fw_list {
    my $filename = shift;

    my $product = `dmidecode -s system-product-name`;
    chomp $product;
    my ($mybrand, $mymodel) = split(/\s+/, $product);

    print STDERR "Finding firmware bundles for $mybrand $mymodel\n";

    my $xml = XMLin($filename);
    my @paths;
    for my $bundle (@{$xml->{SoftwareBundle}}) {
        my $brand = $bundle->{TargetSystems}->{Brand}->{Display}->{content};
        my $model = $bundle->{TargetSystems}->{Brand}->{Model}->{Display}->{content};
        my $oscode;
        if ("ARRAY" eq ref $bundle->{TargetOSes}->{OperatingSystem}) {
            $oscode = $bundle->{TargetOSes}->{OperatingSystem}[0]->{osCode};
        } else {
            $oscode = $bundle->{TargetOSes}->{OperatingSystem}->{osCode};
        }
        if ($mybrand eq $brand && $mymodel eq $model && "LIN" eq $oscode)
        {
            @paths = map { $_->{path} } @{$bundle->{Contents}->{Package}};
        }
    }
    for my $component (@{$xml->{SoftwareComponent}}) {
        my $componenttype = $component->{ComponentType}->{value};

        # Drop application packages, only firmware and BIOS
        next if 'APAC' eq $componenttype;

        my $cpath = $component->{path};
        for my $path (@paths) {
            if ($cpath =~ m%/$path$%) {
                push(@paths, $cpath);
            }
        }
    }
    return @paths;
}

The code is only tested on RedHat Enterprise Linux, but I suspect it could work on other platforms with some tweaking. Anyone know a index like Catalog.xml is available from HP for HP servers? At the moment I maintain a similar list manually and it is quickly getting outdated.

Støtt Digitalt Personvern!

2011-11-09T21:10:00+00:00

Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet. Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.

Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid til å overføre min skjerv. Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.

Besøk donasjonssiden til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å bidra.

Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker til aktuelle artikler og innlegg om temaet.

Skal Telenor forsvare statens bevisregister i retten? - bloggen til Jon Wessel-Aas, bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern
Varslere bør støtte kampanjen Digitalt Personvern - Vox Publica
Georg Apenes starter «Digitalt personvern» - Digi.no
Foredrag om Digitalt Personvern - bloggen til Anders Brenna, styremedlem i foreningen Digitalt Personvern
Organisasjon vil prøve datalagringsdirektivet for retten - artikkel i Nationen
Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet - min blogg
Digitalt personvern i praksis - bloggen til Espen Andersen
Tar kampen for personvernet til rettsalen - Dagbladet

Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK

2011-11-05T14:20:00+00:00

Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant jeg et lite script som fikser jobben.

Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra github, og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør nrk-downloader.sh http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810 for å hente ned et enkelt innslag eller nrk-downloader.sh http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521 for å laste ned alle episodene i en serie.

Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at påstanden fra NRKs ansatte om at det er vesensforskjellig å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming er meningsløs.

40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?

2011-10-28T08:00:00+00:00

Siden lansering av NUUGs tjeneste FiksGataMi, en tjeneste for å gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som sin egen. Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)

Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune, Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune, Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune, Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?

Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:

Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
To: kontakt@min.kommune.no

Hei,

Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
kommune-siden.

Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.

Se http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips for spørsmål og svar mellom
andre kommuner og fiksgatami.
Se hovedsiden for tjenesten, http://www.fiksgatami.no/
De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami

F.eks. Mandal har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
overskriften "Min side / Selvbetjening".

Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:

   1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
   2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
   3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
   4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
   5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
   6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
   7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
   8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
   9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
  10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
  11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
  12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
  13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
  14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
  15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
  16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
  17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
  18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
  19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
  20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
  21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
  22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
  23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
  24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
  25. Nissedal kommune,
      http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
  26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
  27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
  28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
  29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
  30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
  31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
  32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
  33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
  34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
  35. Ullensvang Herad,
      http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
  36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
  37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
  38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
  39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
  40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/

Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere inn via Open311-grensesnittet i tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner, fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av mySociety i England og allerede i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.

Free e-book kiosk for the public libraries?

2011-10-07T17:20:00+00:00

Here in Norway the public libraries are debating with the publishing houses how to handle electronic books. Surprisingly, the libraries seem to be willing to accept digital restriction mechanisms (DRM) on books and renting e-books with artificial scarcity from the publishing houses. Time limited renting (2-3 years) is one proposed model, and only allowing X borrowers for each book is another. Personally I find it amazing that libraries are even considering such models.

Anyway, while reading part of this debate, it occurred to me that someone should present a more sensible approach to the libraries, to allow its borrowers to get used to a better model. The idea is simple:

Create a computer system for the libraries, either in the form of a Live DVD or a installable distribution, that provide a simple kiosk solution to hand out free e-books. As a start, the books distributed by Project Gutenberg (abount 36,000 books), Project Runenberg (1149 books) and The Internet Archive (3,033,748 books) could be included, but any book where the copyright has expired or with a free licence could be distributed.

The computer system would make it easy to:

Copy e-books into a USB stick, reading tablets, cell phones and other relevant equipment.
Show the books for reading on the the screen in the library.

In addition to such kiosk solution, there should probably be a web site as well to allow people easy access to these books without visiting the library. The site would be the distribution point for the kiosk systems, which would connect regularly to fetch any new books available.

Are there anyone working on a system like this? I guess it would fit any library in the world, and not just the Norwegian public libraries. :)

Ripping problematic DVDs using dvdbackup and genisoimage

2011-09-17T18:20:00+00:00

For convenience, I want to store copies of all my DVDs on my file server. It allow me to save shelf space flat while still having my movie collection easily available. It also make it possible to let the kids see their favourite DVDs without wearing the physical copies down. I prefer to store the DVDs as ISOs to keep the DVD menu and subtitle options intact. It also ensure that the entire film is one file on the disk. As this is for personal use, the ripping is perfectly legal here in Norway.

Normally I rip the DVDs using dd like this:

#!/bin/sh
# apt-get install lsdvd
title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}')
dd if=/dev/dvd of=/storage/dvds/$title.iso bs=1M

But some DVDs give a input/output error when I read it, and I have been looking for a better alternative. I have no idea why this I/O error occur, but suspect my DVD drive, the Linux kernel driver or something fishy with the DVDs in question. Or perhaps all three.

Anyway, I believe I found a solution today using dvdbackup and genisoimage. This script gave me a working ISO for a problematic movie by first extracting the DVD file system and then re-packing it back as an ISO.

#!/bin/sh
# apt-get install lsdvd dvdbackup genisoimage
set -e
tmpdir=/storage/dvds/
title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}')
dvdbackup -i /dev/dvd -M -o $tmpdir -n$title
genisoimage -dvd-video -o $tmpdir/$title.iso $tmpdir/$title
rm -rf $tmpdir/$title

Anyone know of a better way available in Debian/Squeeze?

Update 2011-09-18: I got a tip from Konstantin Khomoutov about the readom program from the wodim package. It is specially written to read optical media, and is called like this: readom dev=/dev/dvd f=image.iso. It got 6 GB along with the problematic Cars DVD before it failed, and failed right away with a Timmy Time DVD.

Next, I got a tip from Bastian Blank about his program python-dvdvideo, which seem to be just what I am looking for. Tested it with my problematic Timmy Time DVD, and it succeeded creating a ISO image. The git source built and installed just fine in Squeeze, so I guess this will be my tool of choice in the future.

Kommunevalget må visst kontrollregnes på

2011-09-14T08:35:00+00:00

En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup ikke regner riktig mandatfordeling i Stavanger. Det høres for meg ut som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske valgsystemet.

Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg

2011-09-13T14:00:00+00:00

I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at noen stemmesedler ikke hadde unike løpenummer, og at programvaren som ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om hemmelige valg.

Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for meg:

(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning. Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av stemmer.

(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom, sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.

Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag, dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å hindre dette.

Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før innbyggerne avgir sin stemme.

Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt County, California hvordan de laget et system som kontrolltalte stemmene der ved hjelp av en scanner med arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det. Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri programvare, og tilgjengelig fra hans nettsted

Mer løgnpropaganda fra BSA

2011-09-09T09:00:00+00:00

I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin. Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse. Den siste rapporten er tilgjengelig fra deres nettsted.

Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks. digi.no, hardware.no og aftenposten.no.

BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante referanser med bakgrunnsinformasjon.

Fnyser av nye pirattall fra BSA Computerworld Norge 2011.
BSA höftade Sverigesiffror Computerworld Sverige 2009.
BSA piracy figures need a shot of reality v3.co.uk 2009
Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data Michael Geist blogg 2009
Australian govt draft says piracy stats are made up Torrentfreak 2006.
Is one month's piracy worth more than France's GDP? Boing Boing 2006.
Sviende kritikk mot pirat-tall Computerworld Norge 2005.

Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil føre til at flere tar i bruk fri programvare.

Las nuevas nubes y las empresas de hosting

2011-09-04T15:55:05+00:00

Durante este verano, por un medio o por otro (principalmente a través de la inestimable lista de correo de web2py) me he enterado de varias “nubes” para alojamiento de proyectos web.

Todas estas nubes forman parte de una segunda generación: Te olvidas de las complicaciones que tiene hacer un deploy en sitios como Amazón, puesto que te dan todo listo. Evidentemente tienen restricciones que no tiene una máquina virtual en Amazón, pero te libran de la mayor parte de la parafernalia y te dan toda clase de servicios: desde distintos tipos de bases de datos a servidores no tradicionales como Node.js, ssh, o soporte de casi cualquier lenguaje de software libre disponible: js, java, php, python, perl….

Para los que hace un tiempo que dejamos php por parecernos imposible hacer una programación decente con él, y nunca nos ha convencido la monstruosidad que suponen las API de Java, Python se ha convertido en nuestra tabla de salvación, que con cosas como Django o Web2py nos permiten hacer con relativa facilidad aplicaciones serias y bien hechas. Sin embargo, el problema era encontrar un hosting que admitiera estos frameworks y tuviera un precio razonable para los que no buscamos hacer páginas web comerciales con miles de visitas. Los hostings de bajo precio sólo admiten normalmente php.

Sin embargo, ahora no veo muy bien que salida pueden tener estos hostings de bajo precio si a precio cero ahora puedo tener disponible mucho más espacio web, capacidad de proceso y el uso de múltiples lenguajes de programación sin casi restricciones en los nuevos alojamientos en nube. O en no mucho tiempo se reciclan y eliminan algunas de sus restricciones o todos estos hostings que hay por menos de 100 € /año tienen sus días contados, por el simple hecho de que no merece la pena pagar por algo que otros me dan gratis, y con la posibilidad de escalar hasta “el infinito” si por casualidad mi aplicación se convirtiera en un éxito y me animara a pagar por su consumo de CPU y ancho de banda.

En resumen, para los que les pique la curiosidad aquí están los tres mejores sitios disponibles (a día de hoy y en mi limitado conocimiento:

Dotcloud: con dos servicios gratuitos por email con el que te des de alta, contando como servicio tanto www como una base de datos postgresql o mysql. Es decir, si tienes una aplicación que tire de estas bases de datos, consumes los dos servicios gratuitos disponibles. Tiene documentación para instalar fácilmente bases de datos entornos de programación completos de los más conocidos en el mundo del software libre: http://docs.dotcloud.com/services/roadmap/ . Como inconveniente está la necesidad de instalar una aplicación (libre, en Python) en el ordenador desde el que queramos enviar los archivos a Dotcloud. Esto puede ser un inconveniente para los habituados al ftp, pero una vez que se aprende a manejar tiene mucha más flexibilidad, potencia y posibilidades, permitiéndonos entre otras cosas hacer ssh al entorno donde está alojada nuestra aplicación.
Picloud, con 5 horas de CPU gratis. Luego es de pago, pero a unos precios muy bajos
FluxFlex, con 3 aplicaciones gratis , enlazado con github permite poner una aplicación en marcha en cuestión de unos pocos segundos. De momento tiene una pega importante con el tamaño máximo de archivo a subir mediante POST, que es de tan solo de 100 KB

Flytting er et tidssluk

2011-08-23T08:30:00+00:00

I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så vi ble brått eier av et hus og skal selge vår leilighet i Nydalen Allé (visning 2011-08-28), pakke for flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet. Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.

Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet

2011-08-07T08:00:00+00:00

I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.

Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før 2006 har staten jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving i Norge, der borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en nettleser over Internet. Slike valg er mindre demokratiske enn de valgene vi har hatt i Norge de siste årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.

I mars i år vedtok stortinget å innføre elektronisk brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning, da en vedtok at EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket. Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert. Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/ fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere kunde/husstand.

Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.

Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.

Et bilde på problemet med programvarepatenter

2011-08-06T19:45:00+00:00

Via en artikkel i Huffington Post om patentreform i USA fikk jeg et interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser, som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen en befinner seg.

Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har NUUG en epostliste om temaet. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.

How is booting into runlevel 1 different from single user boots?

2011-08-04T10:40:00+00:00

Wouter Verhelst have some interesting comments and opinions on my blog post on the need to clean up /etc/rcS.d/ in Debian and my blog post about the default KDE desktop in Debian. I only have time to address one small piece of his comment now, and though it best to address the misunderstanding he bring forward:

Currently, a system admin has four options: [...] boot to a single-user system (by adding 'single' to the kernel command line; this runs rcS and rc1 scripts)

This make me believe Wouter believe booting into single user mode and booting into runlevel 1 is the same. I am not surprised he believe this, because it would make sense and is a quite sensible thing to believe. But because the boot in Debian is slightly broken, runlevel 1 do not work properly and it isn't the same as single user mode. I'll try to explain what is actually happing, but it is a bit hard to explain.

Single user mode is defined like this in /etc/inittab: "~~:S:wait:/sbin/sulogin". This means the only thing that is executed in single user mode is sulogin. Single user mode is a boot state "between" the runlevels, and when booting into single user mode, only the scripts in /etc/rcS.d/ are executed before the init process enters the single user state. When switching to runlevel 1, the state is in fact not ending in runlevel 1, but it passes through runlevel 1 and end up in the single user mode (see /etc/rc1.d/S03single, which runs "init -t1 S" to switch to single user mode at the end of runlevel 1. It is confusing that the 'S' (single user) init mode is not the mode enabled by /etc/rcS.d/ (which is more like the initial boot mode).

This summary might make it clearer. When booting for the first time into single user mode, the following commands are executed: "/etc/init.d/rc S; /sbin/sulogin". When booting into runlevel 1, the following commands are executed: "/etc/init.d/rc S; /etc/init.d/rc 1; /sbin/sulogin". A problem show up when trying to continue after visiting single user mode. Not all services are started again as they should, causing the machine to end up in an unpredicatble state. This is why Debian admins recommend rebooting after visiting single user mode.

A similar problem with runlevel 1 is caused by the amount of scripts executed from /etc/rcS.d/. When switching from say runlevel 2 to runlevel 1, the services started from /etc/rcS.d/ are not properly stopped when passing through the scripts in /etc/rc1.d/, and not started again when switching away from runlevel 1 to the runlevels 2-5. I believe the problem is best fixed by moving all the scripts out of /etc/rcS.d/ that are not required to get a functioning single user mode during boot.

I have spent several years investigating the Debian boot system, and discovered this problem a few years ago. I suspect it originates from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.

Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli

2011-08-02T07:35:00+00:00

I gårdagens dagsavis gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli. Personlig må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk, og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til. Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå, mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.

Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.

Fin minnemarkering på Stortinget i dag

2011-08-01T14:40:00+00:00

Jeg hadde anledning, så jeg deltok på minnemarkeringen på Stortinget i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene. For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg registrerer at det i Danmark diskuteres å redusere friheten. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll innføres.

Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om, og bør aldri glemmes.

What should start from /etc/rcS.d/ in Debian? - almost nothing

2011-07-30T12:00:00+00:00

In the Debian boot system, several packages include scripts that are started from /etc/rcS.d/. In fact, there is a bite more of them than make sense, and this causes a few problems. What kind of problems, you might ask. There are at least two problems. The first is that it is not possible to recover a machine after switching to runlevel 1. One need to actually reboot to get the machine back to the expected state. The other is that single user boot will sometimes run into problems because some of the subsystems are activated before the root login is presented, causing problems when trying to recover a machine from a problem in that subsystem. A minor additional point is that moving more scripts out of rcS.d/ and into the other rc#.d/ directories will increase the amount of scripts that can run in parallel during boot, and thus decrease the boot time.

So, which scripts should start from rcS.d/. In short, only the scripts that _have_ to execute before the root login prompt is presented during a single user boot should go there. Everything else should go into the numeric runlevels. This means things like lm-sensors, fuse and x11-common should not run from rcS.d, but from the numeric runlevels. Today in Debian, there are around 115 init.d scripts that are started from rcS.d/, and most of them should be moved out. Do your package have one of them? Please help us make single user and runlevel 1 better by moving it.

Scripts setting up the screen, keyboard, system partitions etc. should still be started from rcS.d/, but there is for example no need to have the network enabled before the single user login prompt is presented.

As always, things are not so easy to fix as they sound. To keep Debian systems working while scripts migrate and during upgrades, the scripts need to be moved from rcS.d/ to rc2.d/ in reverse dependency order, ie the scripts that nothing in rcS.d/ depend on can be moved, and the next ones can only be moved when their dependencies have been moved first. This migration must be done sequentially while we ensure that the package system upgrade packages in the right order to keep the system state correct. This will require some coordination when it comes to network related packages, but most of the packages with scripts that should migrate do not have anything in rcS.d/ depending on them. Some packages have already been updated, like the sudo package, while others are still left to do. I wish I had time to work on this myself, but real live constrains make it unlikely that I will find time to push this forward.

What is missing in the Debian desktop, or why my parents use Kubuntu

2011-07-29T06:10:00+00:00

While at Debconf11, I have several times during discussions mentioned the issues I believe should be improved in Debian for its desktop to be useful for more people. The use case for this is my parents, which are currently running Kubuntu which solve the issues.

I suspect these four missing features are not very hard to implement. After all, they are present in Ubuntu, so if we wanted to do this in Debian we would have a source.

Simple GUI based upgrade of packages. When there are new packages available for upgrades, a icon in the KDE status bar indicate this, and clicking on it will activate the simple upgrade tool to handle it. I have no problem guiding both of my parents through the process over the phone. If a kernel reboot is required, this too is indicated by the status bars and the upgrade tool. Last time I checked, nothing with the same features was working in KDE in Debian.
Simple handling of missing Firefox browser plugins. When the browser encounter a MIME type it do not currently have a handler for, it will ask the user if the system should search for a package that would add support for this MIME type, and if the user say yes, the APT sources will be searched for packages advertising the MIME type in their control file (visible in the Packages file in the APT archive). If one or more packages are found, it is a simple click of the mouse to add support for the missing mime type. If the package require the user to accept some non-free license, this is explained to the user. The entire process make it more clear to the user why something do not work in the browser, and make the chances higher for the user to blame the web page authors and not the browser for any missing features.
Simple handling of missing multimedia codec/format handlers. When the media players encounter a format or codec it is not supporting, a dialog pop up asking the user if the system should search for a package that would add support for it. This happen with things like MP3, Windows Media or H.264. The selection and installation procedure is very similar to the Firefox browser plugin handling. This is as far as I know implemented using a gstreamer hook. The end result is that the user easily get access to the codecs that are present from the APT archives available, while explaining more on why a given format is unsupported by Ubuntu.
Better browser handling of some MIME types. When displaying a text/plain file in my Debian browser, it will propose to start emacs to show it. If I remember correctly, when doing the same in Kunbutu it show the file as a text file in the browser. At least I know Opera will show text files within the browser. I much prefer the latter behaviour.

There are other nice features as well, like the simplified suite upgrader, but given that I am the one mostly doing the dist-upgrade, it do not matter much.

I really hope we could get these features in place for the next Debian release. It would require the coordinated effort of several maintainers, but would make the end user experience a lot better.

Skolelinux-intervju: Frode Jemtland

2011-07-27T06:50:00+00:00

Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte personer er en tidligere styreleder i FRISK som var med fra starten av Skolelinux-prosjektet.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som helhet.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som kan mye om den grunnleggende plattformen.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen utfordringer.

Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i løsningen.

En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer, webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med utfordringen. Problemet overlates til oss.

Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en utfordring også for andre plattformer.

En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største, og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre myndigheter så mye de skulle ha sagt....

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox, Kontact, Kopete, Amarok, Gramps, Kate, ssh, bash, rsync, backuppc m.m.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.

Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.

Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite forståelse blant de ansatte i skolen.

Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over sidelinjen.

Perl modules used by FixMyStreet which are missing in Debian/Squeeze

2011-07-26T10:25:00+00:00

The Norwegian FiksGataMi site is build on Debian/Squeeze, and this platform was chosen because I am most familiar with Debian (being a Debian Developer for around 10 years) because it is the latest stable Debian release which should get security support for a few years.

The web service is written in Perl, and depend on some perl modules that are missing in Debian at the moment. It would be great if these modules were added to the Debian archive, allowing anyone to set up their own FixMyStreet clone in their own country using only Debian packages. The list of modules missing in Debian/Squeeze isn't very long, and I hope the perl group will find time to package the 12 modules Catalyst::Plugin::SmartURI, Catalyst::Plugin::Unicode::Encoding, Catalyst::View::TT, Devel::Hide, Sort::Key, Statistics::Distributions, Template::Plugin::Comma, Template::Plugin::DateTime::Format, Term::Size::Any, Term::Size::Perl, URI::SmartURI and Web::Scraper to make the maintenance of FixMyStreet easier in the future.

Thanks to the great tools in Debian, getting the missing modules installed on my server was a simple call to 'cpan2deb Module::Name' and 'dpkg -i' to install the resulting package. But this leave me with the responsibility of tracking security problems, which I really do not have time for.

Overvåkningslogikkens fallitt

2011-07-23T08:45:00+00:00

Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste. Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle jeg kjenner har klart seg.

Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe kriminelt).

En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.

Bombing og skyting

2011-07-22T19:55:00+00:00

I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet, og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker, dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.

Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen

2011-07-21T10:10:00+00:00

Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder siden jeg skrev om prosjektet. Siden sist har vi fått kontakt med organisasjonen Holder De Ord som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel voteringsinformasjon fra Stortinget.

Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge datasettene kan brukes.

Det første datasettet er kopiert og publisert på NUUGs filtjener, og består av to filer pr. votering. En fil med tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering, men har ikke funnet tid til det.

Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten aktive@nuug. Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av utviklingstimer for å en norsk portal på plass.

Free Software vs. proprietary softare...

2011-06-20T10:50:00+00:00

Reading the thingiverse blog, I came across two highlights of interesting parts of the Autodesk and Microsoft Kinect End User License Agreements (EULAs), which illustrates quite well why I stay away from software with EULAs. Whenever I take the time to read their content, the terms are simply unacceptable.

Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer

2011-06-17T23:00:00+00:00

På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt Se Eiendom, der en får innsyn i det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om eiendommen.

Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved å gjøre et geometrisk søk.

Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.

Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:

% GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
{"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
%

Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp eiendom basert på koordinat:

% echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
{"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
%

Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut en HTML-side med informasjon:

% GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
<!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
<html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
    <head>
        <title>Matrikkel informasjon</title>
[...]

Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er dokumentert og tilgjengelig på en egen hjelpeside. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik får en masse informasjon om en eiendom:

% echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
  POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
[...]
%

Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar form.

Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen), ved hjelp av følgende forespørsel.

% echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
[...]
%

Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.

Re: Who governs the Internet?

2011-05-26T14:56:01+00:00

After posting my previous ramblings on the subject of Internet Governance (IG) I’ve been quite busy in my head, thinking about where I stand on this subject and how best to define the various aspects of IG within the so-called «Nordic model» that applies to Government, Business and Citizen of Iceland, Norway, Sweden, Finland and Denmark (the Nordic countries). This time, I’m exploring parts of IG in the Nordics, as seen from Norway.

First of all, I’m not so sure that the Internet are seen in the same way in the Nordic region as a whole. I might be wrong, but Finland seem to be ahead of both Norway and Sweden, with Iceland and Denmark fast approaching from behind. Internet access is written into law as a citizen right in Finland and Sweden but not in the other countries (yet). With the United Nations pushing to make basic Internet access a human right (2003) and a renewal of this as a ‘fundamental right’ at the 2005 World Summit of the Information Society (WSIS) in Tunis, more countries are bound to make basic Internet access law for it’s citizen. In all the Nordic countries 80-95% of the population have access to the Internet on a daily basis if they wish to; at home, work/school or at Internet cafés, by cellphone et.c.

The WSIS Working Group (WG) on Internet Governance (WGIG), set up by the Secretary-General of the United Nations, after the first part of the WSIS in Geneva (2003) were asked to “investigate and make proposals for action, as appropriate, on the governance of the Internet by 2005″. Three defined issues represented the different objectives of the WG. One of these, “Develop a working definition of Internet Governance” are found in the report delivered by the WG:

“Internet governance is the development and application by Governments, the private sector and civil society, in their respective roles, of shared principles, norms, rules, decision-making procedures, and programs that shape the evolution and use of the Internet”[1]

In Norway the Government have for the past three-four years, to a degree, tried handed down the task of governing/policing the Internet from a juridical view, to private sector law companies and Internet providers, who for their part, are hard working not to become the ‘Norwegian Internet Police’ (NIP). I think that with the recent changes in policy and proposed laws in Norway we are likely to see a private sector NIP emerging quite quickly as providers of online services and access to Internet resources are required by law to police their users activities.

Let’s start with the part where many governments faulty ‘Govern’ as ‘limiting access’:
As a technical somewhat technically oriented and policy-interested person I find it a bit hard to see a central governmental control of the Internet in Norway happen in a way that will hinder unwanted activities by citizens. The fact that it’ll be harder for ordinary citizen to carry out perfectly legal online activity and just as simple as before to do online criminal activity it’s enticing to see how many politicians of the western world see it as their job to implement digital restrictions on their subjects.

The ‘strike first’ policies with technical/digital hindering of negatively charged activities should certainly not be adopted in such a civilised country as ours? (Many people ask themselves this as the European Union have adapted the directive of data retention (“Directive 2006/24/EC”) Well?
Seen from a political view there is nothing wrong with creating digital walls that will hinder your subjects to do things not permitted by law. There’s only one problem here: We do not build such walls in our offline, physical society. There is no wall outside a nursery that will hinder a unscrupulous individual taking pictures of the kids there. Nor is there someone taking notice on how many residence doors you approach, walk by or enter, and wish to use this information to decide if you’re a likely criminal.
Seen from a business view there is equally nothing wrong with having digital security in place and do a (technical part now, folks) package inspection on a content level (DPI) to make sure no corporate secrets are leaked. As long as this digital security is automatic, non-identifying of employees it’s for most people employed, ok. As many companies today have a set of rules for the use of computers and how to act online, what to access et.c. when representing the company/at work a little line or two about package inspection are probably being entered into the next rewrite of those rules.
I believe that it’s at work people are most likely to meet a page that tells them that ‘this part of the Internet is closed to you due to company policy’. This part of corporate culture and Information Security is a tipping point in peoples view of restriction of access. Regardless of company, there’s two camps here: Permissive or restrictive access. Restrictive access is of course the part with that incriminating page that tells you that /this/ is not something you should be doing at work. Working with permissive policies leaves the choices to the user, under the knowledge that the company might very well log their access, should something criminal happen down the road.
Seen from a residential view there is certainly something wrong with a paid-for Internet connection being monitored and logged for ‘future reference’ should something occur in your neighbourhood, or origin from the residential Internet connection that is not in line with local law. This rocks the very clear, and so far, unmovable principle that we are all equal to the law and are seen as innocent unless proven guilty.

So? Back to the main issue eh?
Who governs the Internet? It is clear through the definition by the WGIG[1] that the Internet is governed by a set of multi-stakeholders from three main parties, namely Government (G), Business (B) and Citizen (C). Within these there are a number of sub-representations such as Residential (R), Non-Governmental Organisations (NGO), Religious communities (R) et.al.
However, there is, even today, not a clear view of how to make sure that we are all equally treated in the scope of the Internet as a vital and more and more important part of our life. There have recently been great strides towards creating common ground for all, and this is certainly an evolving work on this, currently at the e-G8 and the G8-forum in France.

Right now I only see one thing as rock solid: As the Internet evolves the way it is governed will also evolve. What once was a academic research project have certainly come a long way since the 1960ies.

[1] Working definition of Internet Governance, published in the report from the Working Group on Internet Governance (WGIG), 2005, page 4

Defying the divide of “Internet access”, a starting point is needed

2011-05-26T12:22:29+00:00

As part of my eLearing assignment this week on Internet Governance there is a debate sparked about how to bridge the divide of having “Internet access”. I’ve been giving this a few moments of my time, and will use this entry, and comments on it/follow up posts, as part of my gaining of insight into the sub-subject of having Internet access.

Many countries have defined Internet access as an fundamental right, but they have, cleverly, not defined ‘how’ this access should be provided for, and if it is to cost their population money.

So, how does people get online in todays world?
In many countries basic Internet access is first established through the use of an mobile browser on ones cellphone.

After this, many, many, many people have access to the Internet through Internet cafés in their local community or through educational institutions or work.

Thirdly, residential Internet access is spreading in all parts of the world, with Europe, the Pacific region of Asia and the northern parts of America as the head of the pack.

Finding a solution that globally defines “basic Internet access” or “Internet access” is key to being able to bridge this divide for the future generations. To make that happen, we need the nations of the world to unite under a common definition that have been agreed on in a neutral fora.
The G8 or G20 is no such fora, nor is the EU or other regional foras of trade/governmental membership. The UN might be a starting point, but I’m not sure of the UN is right either.

Who governs the Internet?

2011-05-22T15:40:43+00:00

Who governs the Internet? If asked this question, different people will answer very differently, shaped by their previous experiences, background, objectives and history in general.

Recently I started on an six month eLearning online course by the Internet Society titled “Shaping the Internet – History and Futures”. As the NGL programme web-page says: “The course curriculum covers the essential topics required for effective interactions and relationships within the Internet ecosystem, as well as key concepts and emerging issues in Internet governance”.

I’m absolutely thrilled to be on this and have a clear goal of delivering my absolutely best with participating in discussions, classes, doing my assigned activities and being available to my fellow course participants!

..back to the question asked. A Google-search will return what I’d say is a slim selection of responses. A quick read-through of some of the hits give a hint to the complexity of the issue. Some of them gives you pointers to the UN, the ITU, the Internet Society (ISOC) and of course, the World Summit of the Information Society (WSIS) in 2003/2005.
If you work in the private part of the ICT sector in a western country in Europe and you speak English as your primary or second language, you are probably going to find that the answers Google will return with, matches your views in many ways. But what if you work with the governmental ICT of an emerging economy in another part of the world, with a different language and a different set of rules in daily life? Will your answer be different?

With the NGL programme in my head and the Internet governance as an very interesting subject, I’m giving this a great deal of thought and will probably write more on this subject in the weeks ahead.

Now, where did I put my book of Roman warfare?

Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs

2011-05-21T10:50:00+00:00

Oppdaget ved en tilfeldighet via twitter at regjeringen i går annonserte at de planlegger å gjøre offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs. Forslaget ble vedtatt i går av regjeringen uten høring og de planlegger visst å oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i kortene.

Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det offentlige bør skrinlegges.

Hvem stemte hva på Stortinget?

2011-05-20T19:20:00+00:00

To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er TheyWorkForYou og Public Whip, som gir enkel og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på. Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som med FiksGataMi.

TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt kontroversielle (mange utbrytere).

Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er skrapeprosjektet Parlament Parser, og det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet. På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til relevant informasjon er PolSys-databasen til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.

Første demonstrasjon av konseptet er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to forannevnte, eller den polske Sejmometr.

Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?

2011-05-04T07:10:00+00:00

Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk tauet bort bilen etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på kommunens oversikt, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:

Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?
Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed ikke ble varslet.

Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva som er fokus for tjenester som leveres og hva som er suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var, så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de trenger den.

Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over 50% av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få så stor bruksprosent i en prøvedrift.

Fokus for FiksGataMi er innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.

Experimental Open311 API for the mySociety fixmystreet system

2011-04-30T15:20:00+00:00

Today, the first draft implementation of an Open311 API for the Norwegian service FiksGataMi started to work. It is only available on the developer server for now, and I have not tested it using any existing Open311 client (I lack the platforms needed to run the clients I have found so far), but it is able to query the database and extract a list of open and closed requests within a given category and reported to a given municipality. I believe that is a good start to create a useful service for those that want to do data mining on the requests submitted so far.

Where is it? Visit http://fiksgatami-dev.nuug.no/open311.cgi/v2/ to have a look. Please send feedback to the fiksgatami (at) nuug.no mailing list.

Initial notes on adding Open311 server API on FixMyStreet

2011-04-29T08:00:00+00:00

The last few days I have spent some time trying to add support for the Open311 API in the Norwegian FixMyStreet service. Earlier I believed Open311 would be a useful API to use to submit reports to the municipalities, but when I noticed that the New Zealand version of FixMyStreet had implemented Open311 on the server side, it occurred to me that this was a nice way to allow the public, press and municipalities to do data mining directly in the FixMyStreet service. Thus I went to work implementing the Open311 specification for FixMyStreet. The implementation is not yet ready, but I am starting to get a draft limping along. In the process, I have discovered a few issues with the Open311 specification.

One obvious missing feature is the lack of natural language handling in the specification. The specification seem to assume all reports will be written in English, and do not provide a way for the receiving end to specify which languages are understood there. To be able to use the same client and submit to several Open311 receivers, it would be useful to know which language to use when writing reports. I believe the specification should be extended to allow the receivers of problem reports to specify which language they accept, and the submitter to specify which language the report is written in. Language of a text can also be automatically guessed using statistical methods, but for multi-lingual persons like myself, it is useful to know which language to use when writing a problem report. I suspect some lang=nb,nn kind of attribute would solve it.

A key part of the Open311 API is the list of services provided, which is similar to the categories used by FixMyStreet. One issue I run into is the need to specify both name and unique identifier for each category. The specification do not state that the identifier should be numeric, but all example implementations have used numbers here. In FixMyStreet, there is no number associated with each category. As the specification do not forbid it, I will use the name as the unique identifier for now and see how open311 clients handle it.

The report format in open311 and the report format in FixMyStreet differ in a key part. FixMyStreet have a title and a description, while Open311 only have a description and lack the title. I'm not quite sure how to best handle this yet. When asking for a FixMyStreet report in Open311 format, I just merge title an description into the open311 description, but this is not going to work if the open311 API should be used for submitting new reports to FixMyStreet.

The search feature in Open311 is missing a way to ask for problems near a geographic location. I believe this is important if one is to use Open311 as the query language for mobile units. The specification should be extended to handle this, probably using some new lat=, lon= and range= options.

The final challenge I see is that the FixMyStreet code handle several administrations in one interface, while the Open311 API seem to assume only one administration. For FixMyStreet, this mean a report can be sent to several administrations, and the categories available depend on the location of the problem. Not quite sure how to best handle this. I've noticed SeeClickFix added latitude and longitude options to the services request, but it do not solve the problem of what to return when no location is specified. Will have to investigate this a bit more.

My distaste for web forums have kept me from bringing these issues up with the open311 developer group. I really wish they had a email list available via Gmane to use for discussions instead of only a forum . Oh, well. That will probably resolve itself, one way or another. I've also tried visiting the IRC channel #open311 on FreeNode, but no-one seem to reply to my questions there. This make me wonder if I just fail to understand how the open311 community work. It sure do not work like the free software project communities I am used to.

FiksGataMi - fylkesoversikt på kart

2011-04-15T11:15:00+00:00

Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over de (for tiden) 200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.

Østfold [ Google Maps ] | [ OpenStreetmap ]
Akershus [ Google Maps ] | [ OpenStreetmap ]
Oslo [ Google Maps ] | [ OpenStreetmap ]
Hedmark [ Google Maps ] | [ OpenStreetmap ]
Oppland [ Google Maps ] | [ OpenStreetmap ]
Buskerud [ Google Maps ] | [ OpenStreetmap ]
Vestfold [ Google Maps ] | [ OpenStreetmap ]
Telemark [ Google Maps ] | [ OpenStreetmap ]
Aust-Agder [ Google Maps ] | [ OpenStreetmap ]
Vest-Agder [ Google Maps ] | [ OpenStreetmap ]
Rogaland [ Google Maps ] | [ OpenStreetmap ]
Hordaland [ Google Maps ] | [ OpenStreetmap ]
Sogn og Fjordane [ Google Maps ] | [ OpenStreetmap ]
Møre og Romsdal [ Google Maps ] | [ OpenStreetmap ]
Sør-Trøndelag [ Google Maps ] | [ OpenStreetmap ]
Nord-Trøndelag [ Google Maps ] | [ OpenStreetmap ]
Nordland [ Google Maps ] | [ OpenStreetmap ]
Troms [ Google Maps ] | [ OpenStreetmap ]
Finnmark [ Google Maps ] | [ OpenStreetmap ]

Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på tjenesten.

Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.

Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak

2011-04-10T09:00:00+00:00

Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i FRISK og mangeårig bidragsyter i Skolelinux-prosjektet.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og jeg har noe å bidra med.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler på skolene, kun med kostnaden til servere.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny maskinvare for god ytelse.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser. Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre distribusjoner i tillegg?

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird, Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi. Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail, OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven, og boost-bibliotekene for C++.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov, fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing, bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet, ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede av.

Gnash enteres Google Summer of Code 2011

2011-04-06T07:00:00+00:00

The Gnash project is still the most promising solution for a Free Software Flash implementation. A few days ago the project announced that it will participate in Google Summer of Code. I hope many students apply, and that some of them succeed in getting AVM2 support into Gnash.

I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet

2011-04-04T05:40:00+00:00

I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev- og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres. Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet, samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg er bekymret hvor vi går etter dette.

Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar at innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet.

Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer likegodt en tekst fra Martin Bekkelund

i sin helhet:

Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.

Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt, sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store, mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i lommen.

Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter deg, mens han stadig noterer på notisblokken.

Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.

Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre noe galt.

For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn som følger etter og overvåker oss.

Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.

Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre i disse dager.

Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:

- DLD kan utvides i det stille - artikkel på digi.no der jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille uten offentlige debatt.
Stopper DLD i Tsjekkia - artikkel på digi.no som forteller at Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle datalagringsarkiv.
Slik er seks måneders DLD-data i praksis - artikkel på digi.no som forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis datalagringsdirektivet innføres i Norge.
Om å la politimyndigheter avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som datalagringsdirektivet.
Styrke personvernet - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer personvernet.
PST argumenterer selv best mot datalagringsdirektivet - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å innføre datalagringdirektivet.
- Feil at piratjakt er DLD-motiv - artikkel på digi.no der Høyre som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo snakkes om konsekvensen.

A Norwegian FixMyStreet have kept me busy the last few weeks

2011-04-03T20:50:00+00:00

Here is a small update for my English readers. Most of my blog posts have been in Norwegian the last few weeks, so here is a short update in English.

The kids still keep me too busy to get much free software work done, but I did manage to organise a project to get a Norwegian port of the British service FixMyStreet up and running, and it has been running for a month now. The entire project has been organised by me and two others. Around Christmas we gathered sponsors to fund the development work. In January I drafted a contract with mySociety on what to develop, and in February the development took place. Most of it involved converting the source to use GPS coordinates instead of British easting/northing, and the resulting code should be a lot easier to get running in any country by now. The Norwegian FiksGataMi is using OpenStreetmap as the map source and the source for administrative borders in Norway, and support for this had to be added/fixed.

The Norwegian version went live March 3th, and we spent the weekend polishing the system before we announced it March 7th. The system is running on a KVM instance of Debian/Squeeze, and has seen almost 3000 problem reports in a few weeks. Soon we hope to announce the Android and iPhone versions making it even easier to report problems with the public infrastructure.

Perhaps something to consider for those of you in countries without such service?

Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet

2011-03-30T12:40:00+00:00

I 2005 fortalte politiets fellesforbund til stortinget at de måtte få lov til å bruke romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i 2005 enn i dag.

Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske samfunnet.

Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.

DLD - et våpen mot varslere artikkel på digi.no om innspill fra advokan Jon Wessel-Aas.
Skal Telenor forsvare statens bevisregister i retten? - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven om datalagringsdirektivet blir innført
Per Kristian Foss og Bent Høie forsøker å forsvare DLD - blogpost fra Jon Wessel-Aas om det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.
Politi og overgripere - en hemmelig historie - blogpost fra Heidi Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i dag.
Hvem svikter barna?- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere situasjon.
Intet å skjule = intet å frykte? - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på demokratiet.

Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer i dag. Ta en titt på informasjon fra Stopp DLD-organisasjonen for mer informasjon om dette.

Utmeldt fra Høyre

2011-03-29T08:15:02+00:00

I dag, den 29. mars 2011 har jeg sendt følgende e-post til styret i HSFT, Trondheim Høyre og Sør-Trøndelag Høyre.

Kjære ledelse i HSFT, Trondheim Høyre og Sør-Trøndelag Høyre.

Det er med tynget hjerte, ja med en sørgelig og melankolsk følelse jeg nå velger å sende dere denne e-posten om min utmeldelse fra partiet. Min utmeldelse har bakgrunn i det særdeles skuffende vedtaket om å støtte innføringen av Prop. 49 L “gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett”.

Jeg ønsker derfor å informere om at jeg har besluttet å avslutte mitt medlemskap i Høyre fra d.d.

Mitt medlemskap startet da jeg gikk på Ringve VGS på 90-tallet og ble med i Unge Høyre Trondheim under Joakim Strand, videre til HSFT og Trondheim Høyre og så er det nå altså slutt.

Jeg vil dypt beklage utviklingen for Høyre både sentralt og lokalt i et valgår. I denne saken og håper man på et senere tidspunkt vurderer å omgjøre vedtaket til beste for de liberale verdier som partiet en gang stod for.

–
Med oppriktig skuffet hilsen
Anders Kringstad, tidligere medlem

Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere

2011-03-28T12:10:00+00:00

Høyre har i dag annonsert at de ønsker det totalitære samfunn velkommen, der innbyggerne overvåkes og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er mistenkt for noe kriminelt.

Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet, innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige rom, rusler videre. Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera registrert og 105 andre overvåkningskamera. Kun 29 personer har så langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert. Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.

For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene. Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få gjort noe med dagens massive overvåkning.

En undersøkelse fra Ås i fjor viste at det er umulig å gå inn til Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang. F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til å fjerne dem nå når VM er over.

Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge), men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det offentlige rom.

Kartet over overvåkningskamera er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra prosjektsiden. Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.

Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen

2011-03-28T11:30:00+00:00

Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke Skolelinux på denne skolen, men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på klientsiden.

I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere, virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)

Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på http://www.gnuskole.no/.

For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som nå har god linux-kompetanse ift. å drifte et større system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang - selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har mot windows (de kjøper en masse konsulenttjenester fra ErgoGroup).

I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt 800 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om hvordan vi gjør ting :-)

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter, ser nytt ut, fordi det hele tiden blir oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).

Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene som "nye" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker det!

En av de store fordelene med fri programvare er at vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var interessert i en liten del av den.

Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så mye mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office, f.eks. AskiRaski.

Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er mye raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av sluttbrukerprogrammer.

På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim osv.

Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer, men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri programvare også i Windows 7 og OSX.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert har fra før. Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft skvettbillig.

Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en Microsoft-løsning.

Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at vi tilbyr veldig mange tjenester som ikke er så vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at elevene også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.

Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk å gjøre det ;-)

Kort innspill til norsk lisens for offentlige data

2011-03-24T22:00:00+00:00

FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten. Jeg la inn to kommentarer på bloggen der forslaget ble lansert som jeg vil dele med mine lesere:

Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.

Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede, som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som sikrer at en får den “offisielle” versjonen (dvs. vha. krypto-signaturer).

I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet). Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn trekke bruksretten til datakilden tilbake.

Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig gjenbruk av offentlige data.

1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager

2011-03-09T22:45:00+00:00

Etter mandagens lansering av FiksGataMi har responsen vært enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert. Noen saker er allerede løst, og responstiden til Bø i Nordland og Melhus imponerer stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)

En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei, grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og litt finansiering for å ta dem i bruk.

Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var så vidt jeg kan se Lørenskog. All kudos til dem!

I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde oversikt over omtalen NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå. På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting for å dyrke frem de beste løsningene. :)

FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende

2011-03-08T14:30:00+00:00

I går lanserte vi i foreningen NUUG FiksGataMi, med pressemelding på epost til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner. Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt. Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk kontaktfeltet på FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.

Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne via FiksGatami så langt.

count	category
398	Hull i vei
83	Gater/Veier
65	Snøbrøyting
54	Gatelys
46	Annet
30	Fortau/gangstier
17	Tette avløpsrister
10	Trafikkskilter
7	Parkering
7	Forlatte kjøretøy
4	Trafikklys
4	Sykkelveier
4	Forsøpling
3	Buss- og togstopp
3	Vannforsyning
3	Universell utforming
3	Trær
2	Graffiti/tagging
2	Dumpet skrot
1	Park/landskap
1	Ulovlige oppslag
1	Offentlige toaletter

Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.

Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare en ting å si. Bidra til å gjør OpenStreetmap bedre ved å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)

Jeg vil presentere FiksGataMi under Go Open 2011, så vi ses kanskje der?

Debian packages for web2py

2011-03-01T18:05:20+00:00

Some time ago I discovered the easy of use of Python and I fell in love with it : it’s a very productive language, easy to understand, multiplatform, multipurpose and with a lot of documentation and free code around to use and learn from.

Later, I discovered Django and felt more or less confortable with it. Then, about a year ago I found web2py and I fell in love again for exactly the same reasons I like Python. web2py is to web frameworks what Python is to languages: easy to read, multipurpose, jQuery integration, with free documentation, coding and checking the results of your code without leaving the web browser, lots of examples and free code to learn… much easier to understand than Django and (from not my only personal point of view) much more productive.

For some time, I’ve been using web2py starting it right from its sources. Now I’ve finished packaging it for Debian, so Debian and any of its derivatives (as Knoppix, Ubuntu, LinEx, etc.) can install it as a package.

I’ve just uploaded the packages and sources to the New Debian queue where they still have to pass the check of the ftpmasters to be (or not) accepted in the Debian repository. In the meantime, the packages are available at:

http://people.debian.org/~jredrejo/web2py/lenny/ for old releases with Python 2.5 as default python version.

http://people.debian.org/~jredrejo/web2py/squeeze/ for new releases with Python 2.6 or 2.7

Two packages are created:

python-gluon: with web2py libraries, needed to server web2py applications using Apache or other web werver
python-web2py: (depending on python-gluon) : with web2py rocket server and admin, welcome and example applications.

After installed, if a desktop environment (like KDE or Gnome) is used, web2py can be run from the menu Applications->Programming

This will launch a gui to start the server, and the applications will be stored in $HOME/web2py

If web2py is launched from a terminal, the application will be stored in the directory where it’s launched from (whenever write permissions are allowed, if not it will be done again at $HOME/web2py)

A README.Debian is also installed at /usr/share/doc/web2py-gluon/ with more details on running or installing web2py applications in Debian based distributions, including documentation and an example configuration file to use Apache instead of the built-in server.

You can watch and enjoy some of the web2py features at http://www.web2py.com/examples/default/videos . As an example, if you’re a lazy programmer, take a look at http://www.vimeo.com/16048970 to know how to build a web site with authentication, databases, logging, different layouts, etc. in less than 8 minutes

Off topic: I urge you all to read http://www.cenatic.es/swlppa/en and support personally or as a collective the Free and Open Source Software Community as a candidate for the Prince of Asturias Awards 2011 in the International Cooperation category

Skolelinux-intervju: Astri Sletteng

2011-02-27T11:50:00+00:00

En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, FRISK, er neste intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.

Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.

Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver i IKT arbeidet ved skolen.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle etc.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom Skolelinux.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på Linux.

Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også departement en jobb å gjøre.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla), VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra, Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy) og Joomla som hjemmeside.

Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk er en god strategi å bruke.

Kategorisering av problemer på FiksGatami

2011-02-27T09:15:00+00:00

Det nærmer seg lansering av NUUGs Fiksgatami-tjeneste, og siste finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert med at ideen om å ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med kategoriarbeidet.

Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på kategoriene til epostlisten for prosjektet, fiksgatami (at) nuug.no.

Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier, dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori. Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.

Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon med:

Hull i veien
Gater/Veier
Fortau/gangstier
Veinavn-skilt
Sykkelvei
Glatt vei
Snøbrøyting
Gatelys
Dumpet skrot
Forsøpling
Parkering
Grafitti/tagging
Hundedritt
Gaterydding
Trafikkskilter
Forlatte kjøretøy
Trær
Trafikklys
Park/landskap
Ulovlige oppslag
Buss- og togstopp
Offentlige toalett
Vannforsyning
Tett avløpsrist
Oljesøl
Annet

Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'? Er det noen av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet? Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord med i laget når det gjelder kategorisering.

Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi

2011-02-22T13:00:00+00:00

Arbeidet med å få på plass NUUGs Fiksgatami-tjeneste går videre uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format hvor kommunegrensa går.

Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er i dag tegnet opp slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner. Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe stemmer.

Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller at det offentlige snur og publiserer i hvert fall kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende informasjon til riktig kommune.

Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet, og i går ble det kjent at NUUG Foundation støtter Fri Geo Norge-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero

2011-02-16T11:00:00+00:00

Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, FRISK, er fullt av flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet. Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg har brukt GNU/Linux siden 1997.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus (Skolelinux 1.0) på release dagen.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare på.

Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke, dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra samhandling på tvers av grenser.

Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe som burde fokuseres mer på.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

De største ulempene er:

Mangel på kompetanse
Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.

Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig måte.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er dette mer enn nok for de fleste brukerne.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er opplysning, kunnskap og kompetanse.

Fiksgatami tar form - snart klar for test

2011-02-13T20:10:00+00:00

NUUGs Fiksgatami-tjeneste tar sakte form, og den siste uka har vi betalt mySociety i England for å tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med testing.

For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til Tromsø, Porsgrunn og Kongsvinger. Jeg tittet også på Askers, som er litt på siden at det jeg skriver om her

Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:

Tromsø	Porsgrunn	Kongsvinger
Vei	Hull i veg	Veg/Vegvedlikehold
		Skilt/Trafikksikkerhet
Gatelys	Gatelys virker ikke	Gatelys
Vann og avløp	Vann og avløp	Vann/Avløp
Park	Park	Park/Grønt
Friluftsliv	Friluft
Renovasjon	Renovasjon	Renovasjon/Avfall
	Grafitti-Tagging	Grafitti/Tagging
		Forsøpling
Annet	Annet	Annet

Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn, epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse. Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon eller via post.

Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område, slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.